De første resultatene, Subtask A

IEA SHC Task 61 /EBC Annex 77 Integrated Solutions for Daylighting and Electric Lighting

Ifølge det Internasjonale Energibyrå (IEA) utgjør belysningen omtrent 15% av det globale elektriske energiforbruket og 5% av klimagassutslippet.

IEA prognoser viser at hvis myndighetene vil fortsette med dagens politikk, vil global strømbruk for belysning vokse fra rundt 2 900 TWh til rundt 4 250 TWh innen 2030, dette til tross for konstant forbedring av energieffektivi eten til lyskil- der og -systemer. Grunnen er voksende befolkning og økende etterspørsel etter elektrisk drevne tjenester, ikke minst i de nye økonomiene.

Utviklingen innenfor belysningsteknologi skifter retning mot digitaliserte belysningssystemer. Dette gir bedre forutsetning- er for å overvinne fle e utfordringer knyttet til integrasjon av dagslys og elektrisk belysning, noe som vil bidra reduksjon av strømforbruk og C02-utslipp.

Task 61 er strukturert i fi e separate delprosjekter og et samlet delprosjekt, vist i fi uren nedenfor. I denne artikkelen viser jeg til foreløpige resultater fra Subtask A. User Perspective and Requirements.

Jobben begynte med begrepet lyskvalitet som, av alle lystek- niske begreper, adresserer brukerbehov best. Lyskvalitet er noe som vi alle verdsetter og gjenkjenner umiddelbart, men som er vanskelig å definere. Definisjonen om er blitt brukt i siste årene er:

Lighting quality is a concept that allows excellent vision while providing high comfort.
Den fokuserer på synet, men tar ikke hensyn til aspekter av lys som har indirekte og markant innvirkning på menneskers helse, velvære og romopplevelse. For å formulere dagens krav til belys- ning utvider vi omfanget av lyskvalitetsbegrepet og inkluderer psykologiske og ikke-bildegenererende aspekter i tillegg til visuell persepsjon (synet) og visuell komfort. Høydepunkter fra litteraturstudiet som har gitt grunnlaget
til formulering av krav til belysning i rapporten A.1 Lighting Requirements, se figur nede.

Visuell persepsjon

Lysmengde har avgjørende betydning for synsoppgaver og for persepsjon av omgivelsene. Men, siden både for lite og for mye lys kan bli problematisk, må det være mulig å tilpasse lysnivå til den enkelte brukeren og til den visuelle oppgaven

Dagslys bør prioriteres på arbeidsplasser som krever høyt visuelt ytelse, siden det har en positiv innvirkning på våkenhet, opplagt- het og på kognitiv ytelse.

Mulighet for lang sikt, for eksempel gjennom et vindu, bør alltid ha høy prioritet siden det har vist seg at lang synsavstand har avslappende virkning på synet. Hos barn er det spesielt viktig siden det kan forhindre utviklingen av nærsynthet.

Visuell komfort
Blending er det største problemet knyttet til visuell komfort. Tid på døgnet (mindre toleranse for blending tidlig på dagen enn midt på dagen) og oppgavevansker må også tas i betraktning når man utvikler tiltak mot blending. Toleransen for blending fra dagslys er generelt sett høyere enn for elektrisk belysning, derfor ulike vurderingsmetoder og ulike tiltak bør brukes for de to lyskildetypene.

Flimmer, inkludert det subliminale må unngås, vi bør også ta hensyn til individuelle forskjeller i følsomheten for flimme . Ung- dom er mer følsomme og også personer med nevropsykiatriske lidelser.

Psykologiske aspekter
Dagslys har en positiv innvirkning på opplevelse av rom, effek en øker med vindusstørrelsen.
Elektrisk belysning kan enten ha positiv eller negativ innvirkning på opplevelse av rom avhengig av andre kvaliteter, som lysfarge eller lysfordeling i rommet.

Vindusstørrelsen skal ikke minimeres også på grunn av utsikten, noe som har en positiv effekt på rivsel, spesielt hvis utsiktskvali- teten er høy og/eller utsikten inneholder grønne arealer.
Både naturlig og elektrisk lys, hvis levert på en riktig og behage- lig måte, har en positiv innvirkning på læringsutbytte i skole- bygg.

Ikke-bildegenererende effekter

Det er mange nye forskningsresultater som gir grunn til teo- retiske modeller av ikke-bildegenererende effek er av lys. Det tidsmessige aspektet med lys og mørke skal ikke undervurderes, vi trenger begge deler i takt med døgnrytme. Flere tiltak og anbefalinger for døgnrytmeregulering er utviklet men er ikke standardiserte ennå. Utviklingen av kunnskap innenfor mole- kylær endokrinologi, så vel som nevrofysiologi er rask, slik at dagens anbefalinger kan bli endret i nært fremtid.

Problemet relatert til den høye mengden tid brukt innendørs bør ikke overses. Det er viktig å bruke dagslyset så mye som mulig. Dagslyset er den mest passende lyskilden siden vårt biologiske apparat er utviklet for dette.

Rapporten slutter med en svær tabell, en liten del er vist nede, som viser anbefaling for belysning hvor dagslys og elektrisk lys er sammenstilt. Tabellen er basert på litteraturstudium, stan- dardene EN-17037 og EN-12464 og foreløpige resultater fra EU-prosjekt Repro-Light (2020) Re-usable and re-confi urable parts for sustainable LED-based lighting systems, https://www. repro-light.eu/

Se også nyheter fra andre delprosjekter (B, C, D og J) https:// task61.iea-shc.org/newsletters med ny kunnskap blant annet om lys-styring.

Av Barbara Matusiak

Artikkelen er publisert i Magasinet Lyskultur 02/2020. Magasinet distribueres fire ganger i året til Lyskulturs medlemmer (gratis) og abonnenter.
Abonner her: https://lyskultur.no/produkt/arsabonnement-pa-magasinet-lyskultur/
Siste nummer kan bestilles separat frem til nytt nummer er i salg.