Jeg må innimellom vise at jeg ikke er en robot. Jeg må peke ut bilder på nettsider som viser karakteristiske og beskrivende faktorer ved enkeltelementer i et større hele. Forskjellen på meg og en robot er muligens at jeg kan se på fragmenter av et mulig hele og danne en kontekst som gir mening. Robotene klarer ikke det, foreløpig.

Vil kunstig intelligens i fremtiden klare å se det komplette og komplekse visuelle bildet av et sted og på samme tid være klar over de myke aspektene en sosiolog vil beskrive som de sosiokulturelle elementene? Vil AI klare å vurdere de fysiobiologiske effektene lys har og på samme tid tilføre nok lys til at vi ligger innenfor standardene? Hva med begrepene tydelighet og mening? Gir de mening for kunstig intelligens? Eller vil fremtiden kun handle om briller og linser som legger ulike «lysslør» over det vi kaller virkeligheten; personorientert teknologi, med individuell styring av luminanser? Samme universelle systemet, men personlige og likeverdige løsninger?

Det å designe optimale lysløsninger for mennesker, på spesifikke steder med spesifikk hensikt vil i lang tid fremover kreve en designer bak spakene, touchcontrollene, eller kanskje til og med tegneblyanten. Hvorvidt enkelte funksjoner og roller lettere kan overlates til digitale hjerner skal ikke jeg spå om, men det er nærliggende å tenke at de mest rutinepregede copy and paste-oppgavene nok kan overlates til kunstig intelligens. Bra for noen, ikke bra for alle, for å parafrasere over universell utforming.

Hva skal en lysdesigner gjøre i fremtiden og hvordan tilpasser Universitetet i Sørøst-Norge sin utdanning innen lysdesign til fremtidige utfordringer? For det handler vel om utfordringer? Eller er det mer interessant å se på potensial? Problemorientert utdanning eller potensialorientert utdanning?

Vi skal svare på utfordringer bransjen nå sier de står ovenfor. Vi skal også, som en del av akademia stille spørsmål om fremtidige utfordringer. De er det potensielt mange av i et grønt skifte hvor begreper som bærekraft er noe mer enn en heading på et teambuilding-seminar. Men vi skal ikke kun lete etter problemer og utfordringer, vi skal initiere innovative vinklinger og prosjekter som kan synliggjøre potensial. Kanskje finner vi mer potensial enn utfordringer og problemer?

For er det slik at vår måte å tenke lys på i dag vil være representativ for det de tenker om lys i 2050? All erfaring tilsier at det ikke vil være slik. Så hva vil være gjenkjennelig og hva vil vi i dag knapt ha fantasi til å tenke oss? Og er det et viktig spørsmål? Vi skal vel ikke utdanne lysdesignere som allerede i dag kjenner til fremtidens løsninger? Nei, vi skal utdanne dem som klarer å håndtere fremtidige utfordringer når de dukker opp og se potensial der vi kanskje ikke gjorde det. Det er vi nødt til!

USN må utdanne lysdesignere som forstår kommunikasjonsteknologi, og som ser hvordan teknologi ut i fra en personorientering kan bidra til visuelle omgivelser som dekker vårt behov for orden, så vel som vårt behov for oppdagelse (for å sitere Christian Norberg-Schulz). Eller, som jeg liker å omtale det: omgivelser som er forståelige og engasjerende. Omgivelser, bygde og kultiverte miljøer som er tilpasset vår persepsjon; natt-urbane omgivelser, så vel som kontorer, hvor det er behov for lys. Og det er ikke så mange steder det ikke er behov for lys, dersom vi ser bort fra soverommet – på natten. Der vil lys med en viss spektralfordeling forringe vår døgnrytme og søvn, med påfølgende trøtthet, angst og depresjon – for å trekke det langt. Persepsjon og helse er stikkordene.

Er USN forberedt på den neste industrielle revolusjonen, som enkelte kaller det, eller IoT?
Vel, i nært samarbeid med teknologimiljøet på Krona, og spesielt system engineering, ser vi på ulike former for samarbeid. IKT, IoT og Smart Technologies er på alles lepper for tiden, og vi tilpasser oss. Med unik kompetanse på teknologi, lys, syn, persepsjon og helse tror jeg vi er godt rustet til fremtidige utfordringer. Jeg mener: se potensial!

Hvor aktive skal fremtidige lysdesignere være i forhold til informasjonsteknologi?
Det er ikke sikkert at en ung lysdesigner må kunne scripte for å utføre jobben sin i fremtiden, men jeg tror det blir et problem dersom hun eller han ikke arbeider tett samme med noen som kan det. Det å ikke ha satt seg inn i systemutvikling og digitale styringssystemer vil antakelig ikke gi flere jobber. Vil det ikke være bedre for sluttbrukeren, personen på kontoret, ute på torget at lyset er prosjektert og styrt ut i fra kunnskap om lys, syn og persepsjon i tillegg til kunnskapen som trengs for å få det digitale systemet til å fungere optimalt?

Så ja, det er bare å lære seg system engineering og kanskje programmering, eller få en ny venn på den mest aktuelle sosiale plattformen, som kan det. Alternativt ansetter lysdesignfirmaet hvor du arbeider ressurspersoner på området, og ser på fremtidens arbeidsmarked som mangfoldig og tverrfaglig – på en måte som vi i dag bare kan drømme om.

Til og med spilldesignere kan bidra inn i lysdesign. Min spillheltinne Lara Croft gikk alltid etter lyset når hun ikke visste hvor veien gikk videre. Helt naturlig det. Er alt annet mørkt, går man gjerne mot det man i det minste ser, der det er lys. Min sønn på åtte har etter jul tilbrakt mange timer sammen med Link i spillet Zelda. Landskapene der må være en miljøpsykologs paradis; med sammenheng og kompleksitet, lesbarhet og mystery i Kaplansk forstand, så nydelig utformet. Lyset både synliggjør og legger landskap og objekter i mørket. Når det er bek mørkt og Ganon kjennes nær, blir vi begge redde. Hjertet hamrer nervøst og vi puster ikke rolig før lyset atter flommer over dalen og vi – på toppen av fjellet – får oversikt igjen, og ny inspirasjon til å lete mer. De som lager spill, kan også kode – som et tips.

I møter med bransjen har flere påpekt det mangfoldet i arbeidsoppgaver og fokus en fremtidig lysdesigner kan ha. Tidligere eksisterte et konstruert skille mellom lysdesignere og belysningsplanleggere. To aktører. Den inndelingen er hverken interessant eller hensiktsmessig for mange i dag. Det som er vesentlig er at man i dag har mulighet til å arbeide med lys i mange ulike sammenhenger og med så ulike vinklinger. Lys er stadig mer aktuelt både når det gjelder helse, bærekraft og universell utforming. Lys ser ut til å få en sentral rolle i Smart Cities-utvikling og IoT, og det å se bort fra lys i det grønne skiftet vil være nær umulig, både i forhold til energisparing og lysforurensning, men også personorientering og helseaspektene. Så om man har bakgrunn fra elektro, arkitektur, urbanisme, interiør, teknologi, helse eller spilldesign vil det antakelig ligge arbeidsoppgaver inne lys og belysning og venter den dagen man er ferdigutdannet lysdesigner. Men selve arbeidsoppgavene kan hende er forskjellige fra i dag? I det minste hvem man arbeider sammen med, tror jeg.

Som fagområde henter lysdesign inn kunnskap fra andre områder. Både for å bruke et presist vokabular på lysfenomener, men også for å bli klar over muligheter som ligger i overgangene mellom lys og andre fagområder. Det er her mye av veksten ligger! Både for lysdesign og andre. På mange måter har den opprinnelige intensjonen med lysdesignstudiet som brobygger mellom ingeniør og arkitekt, kunst og teknologi fått utvidet betydning. Verden er mer fasettert, men lyset bygger fortsatt broer.

Enkelte har allerede lagt merke til alle spørsmålstegnene i denne artikkelen. De følger naturlig alle spørsmålene som blir stilt. Hvorfor er det så mange av dem, egentlig?

Spørsmålene er satt der for å illustrere en tilnærming til lys og belysning. Vi, som en del av universitetet i Sørøst-Norge har, mener jeg, et samfunnsansvar. Ja, vi skal ha spesialkompetanse som vi også skal formidle, men vi skal i hovedsak være nysgjerrige og søkende og vi skal invitere studentene inn i slike fora. Vi håper også at vi kan få med deler av bransjen. Dere er hermed invitert.

Det er helt naturlig for oss å bygge utdanningen videre med et masterløp, gjerne en industrimaster hvor man arbeider femti prosent og studerer femti prosent – over tre år. Det er også helt naturlig for oss å bygge et PhD-løp innen lys. Et slikt doktorgradsprogram vil, med all sannsynlighet, ha en personorientering som grunnpilar.

I høst var våre tredjeklassinger ute i praksis – Internship. Alle tolv studentene fikk plasser tilbudt av imøtekommende aktører i bransjen. Takk til dem! Jeg har fått tilbakemelding både fra studentene og de ute på praksisplassene. Studentene har lært masse og de sier også at de føler de har hatt noe å bidra med. Fra bransjen har det nesten uten unntak vært særdeles positive tilbakemeldinger og fem av studentene har fått tilbud om jobb allerede nå.

Vi håper at det er et resultat av flere faktorer; Studieplanen med alle de ulike emnene som dekker det grunnleggende en lysdesigner må kunne, pluss en god del til. Forelesere og lærerkrefter som kan sitt fag, som klarer å synliggjøre det enkelte emnets plass i den store sammenhengen, foruten å være spesialist innen emnet. Og, kanskje viktigst, studentene. Slik vi kjenner dem er de både arbeidsomme, tålmodige og nysgjerrige. Alt det en lysdesignstudent må være for en gang å bli profesjonell lysdesigner.

I disse dager publiseres det som kalles «Studiebarometeret», studentenes tilbakemelding på eget studieprogram. Der ser vi blant annet hvor fornøyde studentene er med undervisning og undervisningsformer, lokaler og lab’er, hvor mange timer de studerer og om det sosiale miljøet er godt ved de ulike campusene. For året 2018 skårer Bachelorstudiet i lysdesign ved USN høyt på de fleste faktorene som måles, og høyest scorer vi på spørsmålet om studieprogrammet er faglig utfordrende. Det liker vi. Spesielt når scoren også gir høy verdi på inspirasjon. Et studiums score kan variere fra år til år, men det som er viktig å formidle er universitetets kontinuerlige arbeid med studiekvalitet, og i år ser vi at det arbeidet bærer frukter. For de som er interessert pleier studiebarometeret å publiseres på «studiebarometeret.no».

Blir du aldri påvirket av solens vårstråler, og mener du at høytrykksnatrium er like fint på hytta som lyset fra peisen? Eller har du aldri reflektert over det? Eller tenker du at lys kun lyser opp det som allerede er tilstede, kan det hende du er en robot. Skriv da inn følgende koden, (på eget ansvar);

Void Start ()

{

Lt = GetComponent<Light> ();

}

Void Update () «Beautiful»

Artikkelen er publisert i Magasinet Lyskultur 01/2019. Magasinet distribueres fire ganger i året til Lyskulturs medlemmer (gratis) og abonnenter, og er i tillegg til salgs hos utvalgte Narvesenutsalg.