Lys i seg selv er helt usynlig, men lys gjør det mulig å se våre omgivelser. Lysbølger er en form for elektromagnetisk stråling. Først når bølgelengder mellom cirka 380 nm og 780 nm (det spekteret innenfor lys som gjør det mulig for oss å se) treffer en flate eller et objekt, er det mulig for oss mennesker å se. Lys er svært viktig for våre samlede sanseinntrykk da vi vet at vår syn står for cirka 80 % av våre totale sanseinntrykk.

Våre omgivelsers påvirkning på oss mennesker
Arnulf Kolstad, professor, dr.philos. og dr.ing. ved psykologisk institutt, NTNU skriver i sin artikkel Hvordan de fysiske omgivelsene påvirker oss blant annet at:
«sanseinntrykkene er «råstoffet» for tanker og følelser. De bearbeides av allerede lagrede erfaringer, utløser assosiasjoner og påvirker velvære og helse. ‘Kvaliteten’ på de visuelle sanseinntrykkene har betydning for måten vi oppfatter andre på og hva slags humør vi settes i. Vi bedømmer andre mennesker mer positivt i rom vi synes er vakre og kommer selv i bedre humør. Det får betydning også for vår somatiske helse, og er gunstig for blodtrykk, lymfe- og nervesystem».

På bakgrunn av dette er kvaliteten på lyset, og hvordan vi planlegger lys i våre omgivelser, helt avgjørende for hvordan vi vil oppleve disse omgivelsene og hvilken effekt åre fysiske omgivelser har på oss etter mørkets innbrudd.

Arnulf Kolstad skriver videre at «Vi får også mer lyst til å være sammen med andre mennesker i fysisk vakre omgivelser. Etter å ha sett bilder av estetisk tiltalende miljøer var forsøkspersoner mer villige til å hjelpe andre, enn hvis de hadde sett bilder av heslige omgivelser. I omgivelser som tilfredsstiller vår personlige smak, bedrer humøret seg, blodtrykket synker og svimmelhet, tretthet, smerte og bruk av beroligende midler reduseres, viser forskningsresultater fra 1990-årene. Undersøkelsene bekrefter det vi intuitivt føler, at omgivelsenes utforming og utseende påvirker humør og følelse av velvære og glede. Det er også en økende forståelse av hvorfor det er slik. Vakre sanseinntrykk utløser gode følelser og tanker, som igjen influerer på somatiske og fysiologiske kroppsfunksjoner. Det er helsebringende å sanse noe vi synes er pent og dermed verdifullt: Blodomløpet, lymfesystemet og nervesystemet avhenger av sinnstilstanden, hva vi tenker på og hvordan vi føler. Sanseinntrykkene har dermed både direkte og indirekte betydning for helse og velvære, for følelsen av overskudd og energi».

Hvordan kan belysning bidra til økt trygghet?
Ved å ruste opp torg, gater, veier, plasser, parker og underganger med lys er det mulig å skape trygge, gode og opplevelsesrike miljøer også etter mørkets frembrudd. Det gjør det offentlige rom mer tilgjengelig og legger forholdene bedre til rette for sosialt liv. Å se folks ansikter forsterker trygghetsfølelsen. Det oppnås gjennom å stille krav til både lyskvalitet og plassering av armaturer. Er lysnivået for høyt og lyskvaliteten dårlig, kan møtende mennesker virke truende og belysningen får motsatt effekt – vi ser dårligere. Det er viktig at vi kan lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk for at vi skal føle trygghet og mye lys er altså ikke nødvendigvis det samme som økt trygghet og sikkerhet.

Kunnskap om menneskets behov og forutsetninger, og kunnskap om lysplanlegging, er en forutsetning for å planlegge god og riktig belysning. Økt trygghetsfølelse kan også oppnås ved et forholdsvis lavt lysnivå og riktig plassering av armaturene. Valg av belysning, farger, utforming, materialvalg og kontraster må alt ses i sammenheng med det mål for øyet at flest mulig skal kunne ferdes i det offentlige om og føle trygghet og uten å komme til skade. Derfor er det viktig med faglig ekspertise på lys i tidlig fase i hvert prosjekt.

Belysning engasjerer, involverer og påvirker vår trivsel
For at vi skal kunne bruke våre uterom på kvelds- og nattetid trenger vi belysning. Men for at vi skal trives, føle oss involvert og forstå våre uterom må vi ha godt planlagt belysning utført av noen med faglig ekspertise på lys og belysning. Godt planlagt belysning bidrar til både økt engasjement og involverer også til økt sosialt samvær og inviterer til aktivitet. God bruk av lys vil bedre forholdene for fysisk aktivitet og samtidig bidra til å begrense bilbruken. Lyssetting av gater, gang- og sykkelveier, grøntområder, turveier, løkker, skiløyper med mer, forlenger tidsrommet for bruk og bidrar derved til bedre folkehelse. Vi må også huske på at vi i deler av Norge har netter som varer i over 20 timer, og at mange ikke ser solen på mange uker. I store deler av Nord-Norge er det realiteten om vinteren. Med riktig bruk av belysning vil det også bidra til at vi føler oss inkludert og føler stolthet til våre nærområder og bidrar til å skape identitet til et område eller en plass.

Belysning kan være den rimeligste veien til et områdeløft
Vellykket belysning kan mange ganger være den desidert rimeligste veien til et områdeløft. Lys er med på å sette premisser for hvordan vi tolker våre omgivelser og påvirker alt vi ser og opplever rundt oss. Kvaliteten på lyset, armaturvalg og hvordan belysning blir planlagt har alt å si for hvordan sluttresultatet vil bli. Dårlig eller tilfeldig planlagt belysning kan på sin side ødelegge våre omgivelser om den ikke er tilpasset sine omgivelser. Det finnes ikke den flotte arkitekturen/plassen dårlig belysning ikke kan ødelegge fullstendig.

Belysningsplan – et verktøy for å sikre at belysning blir ivaretatt på en god måte.
I dag kan man på generelt grunnlag si at belysning i mange byer og tettsteder består av en rekke enkeltstående belysningsløsninger. Prosjekter planlegges mange ganger helt uavhengig av hverandre uten sammenheng eller en helhetlig og overordnet plan. Dagens belysningsløsninger i våre byer og tettsteder er også mange ganger en miks mellom private, kommunale og statlige prosjekter. Det gjør at det mange ganger er tilfeldig om belysningen i våre byer henger sammen eller skaper en god helhet. Det er flere kommuner i dag som lager strategier for dette i form av alt fra veilysplaner til rene belysningsplaner og det er meget positivt.

En belysningsplan vil kunne fungere som et rammeverk, “et verktøy”, som kan være med og beskrive overordnede føringer for hvordan en by, kommune eller et områdes belysning skal planlegges. En belysningsplan skal bidra gjennom å være et praktisk dokument for å sikre at fremtidige belysningsprosjekter utføres i henhold til en overordnet tankegang. Det vil i sin tur være med på å sikre en sammenheng mellom estetikk, forskjellige ønskede kvaliteter, funksjonalitet, trygghet og sikkerhet, drifts-og vedlikeholdsrutiner samt en ivaretakelse av miljøet etc. Hvilke parametre som blir ivaretatt og hva som skal inngå i et slikt dokument vil krystalliseres gjennom et tett samarbeid mellom bestiller av en slik plan og den som skal lage den.